Brannårsaker:
Det knytter seg alltid stor usikkerhet til brannårsaker i driftsbygninger fordi skadene som regel blir svært omfattende og årsaken derfor vanskelig å fastsette med sikkerhet. Den mest åpenbare fellestrekket hva gjelder brannårsaker, er den overveiende delen av brannene det elektriske anlegget er årsaken til. Spesielt forekommer lysbuer i, eller i forbindelse med inntaksskap og sikringsskap. Lysbuer oppstår ofte som følge av at koblings- skruer og koblingsskinner løsner over tid. Derved oppstår det dårlig kontakt i koblingspunktene med overslag og lysbuer som resultat. En lysbue kan ha en temperatur på ca. 2000 grader. Slike temperaturer fører selvsagt til at alt brennbart materiale i nærheten av lysbuepunktet tar fyr. Parkerte traktorer uten hovedstrømsbryter er også en hyppig brannkilde.
Bakteriologisk aktivitet i organisk materiale er også et kjent fenomen, når betingelsene er tilstede kan dette føre til selvtenning i foret.

Arnested:
Arnestedene ligger som regel utenfor selve dyrerommet. Vi finner derfor arnesteds områdene fordelt over de fleste rom i driftsbygningene, med unntak av dyrerommene. Ofte kan arnestedene ligge i frittstående bygninger flere meter unna driftsbygningen. Har brannvesenet for lang innsattstid er det ikke sikkert at driftsbygningen kan reddes.

Brannforløp:
Brannforløpene har et fellestrekk: Forløpet er svært hurtig og voldsomt.
Grunnet stor brannbelastning, god lufttilførsel og ofte manglende brannseksjonering i bygningene ( dette er ikke noe krav), er overtenningshastigheten meget stor.

Brannvesenets slokkeinnsats:
Utrykningstid og avstand mellom brannstasjon og brannsted har vist seg å ha liten betydning for å slokke en brann i en allerede overtent driftsbygning. Når brannvesenet ankommer brannstedet, konsentreres slokkeinnsatsen om å hindre brannen i å spre seg til andre bygninger på gården.

Evakuering:
Forluker, ventilasjonsanlegg, dører med manglende brannmotstand og røyktetthet påvirker muligheten for å berge ut dyr. I mange tilfeller har disse svakhetene i skillekonstruksjonene vært direkte årsak til at dyr har omkommet. Folk på gården som kjenner dyra spiller en meget viktig rolle i evakueringsprosessen. Det er heller ikke uvesentlig hvordan storfe er plassert og festet på bås. Lær remmer og lignende, som lett kan kuttes med kniv, har vist seg å være en fordel ved evakueringen.

Forslag til tiltak:
· Forskriftsmessig branncelle inndeling i driftsbygning med dyr. (husdyrrommet skal være egen branncelle).
· Montere brannalarmanlegg i alle driftsbygninger med dyr.
· Bedre kvaliteten på el-anlegg i driftsbygninger.
· Installering av jordfeilbryter- og overspenningsvern.
· Prioritere tilsyn fra brannvesenet i bygninger med et større antall husdyr.
· Gårdbrukere må få bedre informasjon / kursing om brannforebyggende tiltak.